Reisen til Asia er for lengst ved veis ende; men det betyr ikke at jeg har sluttet å reise.
Tvert imot! Jeg reiser både hit og dit; på korte og lange reiser! Og jeg skriver om det også slik som på denne bloggen her. Og etter at en ukes tur til Sicilia med min faste - og favoritt - medreisende venninne ble til en tisiders komedie har jeg bestemt at jeg vil dele mine reiseopplevelser med flere. Siden jeg ikke er i Asia lenger har jeg opprettet enda en ny reiseblogg og jeg ønsker alle mine lesere velkommen dit - ha en hyggelig reise" :)
onsdag 15. desember 2010
onsdag 20. februar 2008
PORSGRUNN. Da var reisen ved veis ende. Jeg er tilbake i byen..
siste natt i Asia ble tilbringet paa flyplass hotellet i Hong Kong. Eivind syns det var litt rart med det lille uleselige "tegnet" foran 8 tallet for rommet som kostet 800 Hong Kong Dollar men tenkte ikke noe mer over det og dro visan, og dermed ble'n golden club medlem med hotellrom med "all inclusive" i 10 etg. Det lille "tegnet" viste seg aa vaere et 2 tall. 2800 Dollar altsaa.. Men saa fikk vi ihvertfall en minneverdig og luksus sistenatt! :)
Idag morges vaaknet jeg i Porsgrunn. Klokka 0630 takket vaere jetlaget. Jeg skjenket meg en kopp te og spiste grovbrod med saltpolse paa. Sola har ikke staatt opp enda og det er kjoplig, men ikke saa kaldt som jeg hadde fryktet. Saa gikk jeg ned til Friisebrygga og kjopte meg en latte og snakket med folk jeg har savnet. Avtaleboka fyller seg opp med lunsj og middagsavtaler. På hvert gatehjorne møter jeg folk jeg kjenner. "HEI! Lenge siden!! ... Åssen var det i Asia a??".... I bunn og grunn; det ække så værst aa være hjemme igjen allikevel!
Vel, nå skal jeg komme meg over jetlaget, pakke ut og snart må man vel begynne aa jobbe igjen...? Så siste ord på den bloggen her er sagt. FOr denne gang! Takk for følge til dere som har lest, håper jeg har klart å formidle ihvertfall en liten brøkdel av alt det fine, triste, morsomme, nye og spennende jeg har opplevd. Siste reisebrev er forresten i Porsgrunnsposten idag, gå inn på iporsgrunn.no for å lese nettutgaven om du har lyst.
Jepp. Takk for turen folkens. Det har vært en glede! Vi sees på et gatehjørne i by'n! :)
METTE
siste natt i Asia ble tilbringet paa flyplass hotellet i Hong Kong. Eivind syns det var litt rart med det lille uleselige "tegnet" foran 8 tallet for rommet som kostet 800 Hong Kong Dollar men tenkte ikke noe mer over det og dro visan, og dermed ble'n golden club medlem med hotellrom med "all inclusive" i 10 etg. Det lille "tegnet" viste seg aa vaere et 2 tall. 2800 Dollar altsaa.. Men saa fikk vi ihvertfall en minneverdig og luksus sistenatt! :)
Idag morges vaaknet jeg i Porsgrunn. Klokka 0630 takket vaere jetlaget. Jeg skjenket meg en kopp te og spiste grovbrod med saltpolse paa. Sola har ikke staatt opp enda og det er kjoplig, men ikke saa kaldt som jeg hadde fryktet. Saa gikk jeg ned til Friisebrygga og kjopte meg en latte og snakket med folk jeg har savnet. Avtaleboka fyller seg opp med lunsj og middagsavtaler. På hvert gatehjorne møter jeg folk jeg kjenner. "HEI! Lenge siden!! ... Åssen var det i Asia a??".... I bunn og grunn; det ække så værst aa være hjemme igjen allikevel!
Vel, nå skal jeg komme meg over jetlaget, pakke ut og snart må man vel begynne aa jobbe igjen...? Så siste ord på den bloggen her er sagt. FOr denne gang! Takk for følge til dere som har lest, håper jeg har klart å formidle ihvertfall en liten brøkdel av alt det fine, triste, morsomme, nye og spennende jeg har opplevd. Siste reisebrev er forresten i Porsgrunnsposten idag, gå inn på iporsgrunn.no for å lese nettutgaven om du har lyst.
Jepp. Takk for turen folkens. Det har vært en glede! Vi sees på et gatehjørne i by'n! :)
METTE
søndag 17. februar 2008
DAVAO. Siste dagen paa reisen. Dag, Bente og Lille Eivind har dratt til Cebu, Store Eivind er paa vei til Hong Kong via Manila, Leslie og Peter har dratt til El Nido og Gina og Roger har tatt turen nord paa Mindanao. Selv er jeg alene tilbake paa bryllupshotellet... Flyturen min til Oslo via Cebu, Hong Kong og Helsinki starter forst om noen timer. Klokka fire imorgen er jeg paa norsk jord.
Det foles litt som en stor ballong som snart skal sprekke. Jeg er egentlig glad jeg fikk noen timer alene for avgang. Jeg skal finne meg en sofa aa synke ned i og bare tenke gjennom turen paa et vis. Hvordan skal jeg klare aa fordoye havet av inntrykk som har bombardert meg de siste maanedene? Jeg er klar for aa dra til Porsgrunn naa, saann er det jo alltid naar man er paa tur, man blir alltid innstilt paa hjemreisen naar den kommer.
Jeg har forresten mott min absolutte overmann hva gjelder klossethet eller uheldighet eller hva man skal kalle det. Lille Eivind har paa denne turen bla blitt brent kraftig av en brennmanet, faatt store myggstikk, falt og dermed blitt traakket paa av sin far (...), og i bryllupet sparket han ved et uhell til en fakkel saa han fikk lampeolje over hele seg. Hva er oddsen for det?? Som Dag poengterte: Mange ulykker kan skje i et bryllup, men aa bli dynket i lampeolje er paa en maate ikke langt oppe paa lista over muligheter.. Som siste draape glemte han Ipoden med Kaptein Sabeltann paa for de dro til Cebu - det er vanskelig aa beskrive hvor viktig den er for hele familien paa tur... Han er jo mer uheldig enn Amandus dukkemann denne stakkars lille tassen! Dag, Bente og Lille Eivind: om dere leser dette; jeg onsker dere HELL paa reisen videre, og det er altsaa ikke bare noe jeg sier i all hoflighet...!
Bryllupet til Gina og Roger var en perfekt avslutning paa turen og det var jo den egentlige grunnen til at reisen ble saa lang ogsaa... :) Alt ble klart i tide og seremonien ble flott med familie og venner av Gina og syv litt forvirrede nordmenn.. Det har vaert veldig hyggelig aa treffe Ginas store familie med mange flotte damer: nieser, sostre, kusiner og jeg vet ikke hva. Jeg vet jeg snakker for alle nordmennene naar jeg sier det var en fantastisk opplevelse for oss aa bli tatt imot som venner av familien! Naa har jeg en haug med fillipinske epostadresser som venter paa mail og alltid et sted aa komme til om jeg skulle befinne meg huslos paa Davao engang!
Tusen takk, Gina og Roger, nok engang. Forst av alt for at det er deres skyld at jeg har faatt denne fine reisen! Takk for at jeg fikk vaere med paa bryllupet og treffe familien til Gina!
Have a great honeymoon: jeg skal folge med paa bloggen!
And Ill see all of u in Porsgrunn City!!
Jeg venter med rom og cola klar.
Det foles litt som en stor ballong som snart skal sprekke. Jeg er egentlig glad jeg fikk noen timer alene for avgang. Jeg skal finne meg en sofa aa synke ned i og bare tenke gjennom turen paa et vis. Hvordan skal jeg klare aa fordoye havet av inntrykk som har bombardert meg de siste maanedene? Jeg er klar for aa dra til Porsgrunn naa, saann er det jo alltid naar man er paa tur, man blir alltid innstilt paa hjemreisen naar den kommer.
Jeg har forresten mott min absolutte overmann hva gjelder klossethet eller uheldighet eller hva man skal kalle det. Lille Eivind har paa denne turen bla blitt brent kraftig av en brennmanet, faatt store myggstikk, falt og dermed blitt traakket paa av sin far (...), og i bryllupet sparket han ved et uhell til en fakkel saa han fikk lampeolje over hele seg. Hva er oddsen for det?? Som Dag poengterte: Mange ulykker kan skje i et bryllup, men aa bli dynket i lampeolje er paa en maate ikke langt oppe paa lista over muligheter.. Som siste draape glemte han Ipoden med Kaptein Sabeltann paa for de dro til Cebu - det er vanskelig aa beskrive hvor viktig den er for hele familien paa tur... Han er jo mer uheldig enn Amandus dukkemann denne stakkars lille tassen! Dag, Bente og Lille Eivind: om dere leser dette; jeg onsker dere HELL paa reisen videre, og det er altsaa ikke bare noe jeg sier i all hoflighet...!
Bryllupet til Gina og Roger var en perfekt avslutning paa turen og det var jo den egentlige grunnen til at reisen ble saa lang ogsaa... :) Alt ble klart i tide og seremonien ble flott med familie og venner av Gina og syv litt forvirrede nordmenn.. Det har vaert veldig hyggelig aa treffe Ginas store familie med mange flotte damer: nieser, sostre, kusiner og jeg vet ikke hva. Jeg vet jeg snakker for alle nordmennene naar jeg sier det var en fantastisk opplevelse for oss aa bli tatt imot som venner av familien! Naa har jeg en haug med fillipinske epostadresser som venter paa mail og alltid et sted aa komme til om jeg skulle befinne meg huslos paa Davao engang!
Tusen takk, Gina og Roger, nok engang. Forst av alt for at det er deres skyld at jeg har faatt denne fine reisen! Takk for at jeg fikk vaere med paa bryllupet og treffe familien til Gina!
Have a great honeymoon: jeg skal folge med paa bloggen!
And Ill see all of u in Porsgrunn City!!
Jeg venter med rom og cola klar.
fredag 15. februar 2008
Bare noen timer igjen...
..saa er Roger og Gina for rette ektefolk aa regne, ogsaa i Fillipinene. Her er det bare noen timer til det braker los, og stemningen er forventningsfull. Folk holder paa aa rigge opp aa gjore klart, og jeg gaar og biter meg i leppa og tenker at dette her kunne vaert organsiert saa veldig mye mer effektivt om bare.... Men, jeg holder meg langt unna og konsentrerer meg om aa svomme i bassenget og lese ut boka.. livet er hardt altsaa.. Jeg er klar til ettermiddagens begivenhet, kjolen er stroket og neglene lakket...
Vaeret er paa brudeparets side. Ikke vind og klar blaa himmel.
....
Vaeret er paa brudeparets side. Ikke vind og klar blaa himmel.
....
torsdag 14. februar 2008
snart bryllup...
DAVAO. Ja naa er vi altsaa hos Ginas familie sor i Phillipinene. Det inkluderer alltid mange kusiner, nieser og andre familierelasjoner som alle er veldig hyggelige og MYE mat. Jeg har ustoppelig appetitt og er nesten paa en slags oppfetningskur her.. Masse god hjemmelaga mat vettu, bra for en mage som har spist ute i to mnd.. Store Eivind har vaert daarlig nesten hele denne uka og hangler med magesyke, feber og hoste. Faar haape han blir bedre til bryllupet som er paa lordag. Eivind og jeg bor down town i et lite gjestehus, mens resten av gjengen bor paa resort paa Samal Isl. Men i morgen flytter vi alle til Waterfront Hotel der bryllupet skal vaere. Og Eivind skal holde tale. Paa engelsk. I mikrofon. For hundre gjester. Oi som han gleder seg..
Gina er i hoygir, om dere trodde at hun hadde energi nok i Porsgrunn skulle dere ha sett dette.. Wow! :) ..
Men naa er det snart bryllup...
PSSST> nye bilder fra Fillipinene over og til hoyre. De er det Dag (Jenssen) som har tatt.
Gina er i hoygir, om dere trodde at hun hadde energi nok i Porsgrunn skulle dere ha sett dette.. Wow! :) ..
Men naa er det snart bryllup...
PSSST> nye bilder fra Fillipinene over og til hoyre. De er det Dag (Jenssen) som har tatt.
tirsdag 12. februar 2008
Funnet: En eier.
Herregud.. Glemte jeg aa nevne hva som skjedde paa stedet der Dag og Bente bodde i Port Barton? De leide seg inn paa et av de finere stedene paa stranda og det virket bra. Eieren var en engelsk fyr, ikke spesielt blid men fasilitene var bra for aa si det saann. Men tror du ikke eieren plutselig blir sporlost borte etter noen dager. Og han tok med seg kassa. Og kokken og halve rengjoringspersonalet forsvant ogsaa.. Saa der var det rimelig kaos mens detstakkars gjennvaerende personalet gjorde sitt beste. Men det var No have i restauranten gjennom hele menyen en stund...
Men saa: Paa en brun pub i Puerto Princesa.. Tror du ikke vi finner'n der langt nede i barsetet med ei sot selskapspike. Stakkarn kjente jo vaart folge igjen da og ble rimelig lang i maska. vel vi mumlet ett eller annet og provde aa faa pinligheten av veien, eieren helte i seg olen og dro. Og man skulle jo tro det var det, men tror du ikke den forste vi motte paa manila flyplass var samme eier og selskapspike?? Hehe! hva er oddsen for saant a? Og enda viktigere hva gjorde han der?? Burde ikke han ha dratt tilbake til sitt eget sted?eller kanskje inneholdt kassa mer penger enn fornuft?
Jaja... Naa er vi uansett dratt til Davao. Snart bryllup. Imorgen moter vi GIna og Roger. STore Eivind har vaert daarlig noen dager men det kommer seg. Bra i morgen.
Jeg har gjort byen. Spist, faatt massage og shoppa. Livet er hardt dere....
Men saa: Paa en brun pub i Puerto Princesa.. Tror du ikke vi finner'n der langt nede i barsetet med ei sot selskapspike. Stakkarn kjente jo vaart folge igjen da og ble rimelig lang i maska. vel vi mumlet ett eller annet og provde aa faa pinligheten av veien, eieren helte i seg olen og dro. Og man skulle jo tro det var det, men tror du ikke den forste vi motte paa manila flyplass var samme eier og selskapspike?? Hehe! hva er oddsen for saant a? Og enda viktigere hva gjorde han der?? Burde ikke han ha dratt tilbake til sitt eget sted?eller kanskje inneholdt kassa mer penger enn fornuft?
Jaja... Naa er vi uansett dratt til Davao. Snart bryllup. Imorgen moter vi GIna og Roger. STore Eivind har vaert daarlig noen dager men det kommer seg. Bra i morgen.
Jeg har gjort byen. Spist, faatt massage og shoppa. Livet er hardt dere....
søndag 10. februar 2008
Puerto igjen...
Paradis kan fort bli det motsatte med litt vind og regn viste det seg. De siste dagene har det vaert vaerhardt i Port Barton og vi var vel igrunn litt vaerstrandet.. Legg til litt magetrobbel saa har du essensen de siste dagene.
Det er lett aa komme seg til Palawan men ikke like lett aa komme seg rundt her. Veiene er de verste noen av oss har kjort paa. Og vi ble tidlig forberedt paa at regn betyr ingen baat og ingen buss. Ingen muligheter for retrett altsaa.. Eivind fikk voksne tanker om helikopter, men..
Vi var lure og bestilte privatsjaaformed stor bil med gode seter og han kunne ta turen tilbake til Puerto P. Yes! Spor saa dype som selve bilen ingen hindring, men halveis paa turen blir det faktisk slutt paa strommen. Og vi maa ut aa dytte! Vi kommer igang og kan kjore videre, dog uten air-con og firehjulstrekk.. Vi kommer helt inn til byen, i et lyskryss og da vil selvsagt ikke bilen mer. vi maa ut aa dytte bilen inn til sida og tar trisykkel videre.. hurra.
Vi er altsaa i Puerto Princesa igjen, alle er glade, spesielt Eivind som har haap om aa se servitrusen igjen.. jeg bor paa samme rom som da jeg ble robbet snakk om aa utfordre skjebnen...
Det er lett aa komme seg til Palawan men ikke like lett aa komme seg rundt her. Veiene er de verste noen av oss har kjort paa. Og vi ble tidlig forberedt paa at regn betyr ingen baat og ingen buss. Ingen muligheter for retrett altsaa.. Eivind fikk voksne tanker om helikopter, men..
Vi var lure og bestilte privatsjaaformed stor bil med gode seter og han kunne ta turen tilbake til Puerto P. Yes! Spor saa dype som selve bilen ingen hindring, men halveis paa turen blir det faktisk slutt paa strommen. Og vi maa ut aa dytte! Vi kommer igang og kan kjore videre, dog uten air-con og firehjulstrekk.. Vi kommer helt inn til byen, i et lyskryss og da vil selvsagt ikke bilen mer. vi maa ut aa dytte bilen inn til sida og tar trisykkel videre.. hurra.
Vi er altsaa i Puerto Princesa igjen, alle er glade, spesielt Eivind som har haap om aa se servitrusen igjen.. jeg bor paa samme rom som da jeg ble robbet snakk om aa utfordre skjebnen...
Abonner på:
Innlegg (Atom)