Asiatiske toaletter i paradis

KOH PHAYAM. 9 timer i 3 forskjellige trange busser uten air-con, en overnatting og 2 timers baattur tilbakelagt og her er vi. Koh Phayam, en oy som horer til Andamanoyene rett ved grensa til Burma. Man maa gjore en innsats for aa komme hit saa hordene av turister har ennaa ikke funnet frem. Her er det langt mellom folk paa den hvite sanddyna, solen skinner hver dag og sjoen er akkurat passe varm. Og da kan man jo faa en folelse av aa vaere i et slags paradis; iallefall noen faa skritt naermere enn der man kom fra ihvertfall.. Mari og jeg bor i bambushytte ved stranden og tilbringer dagene ved aa gjore alt vi kan for ikke aa gjore noenting. Vi spiser frukt, leser boker og faar massasje...

Jeg vil nodig slaa sprekker i paradis, men det skal allikevel innrommes at jeg i lopet av dagen, og i kjent stil, har faatt litt vel naert kjennskap til stedets toalettfasiliteter. Ingen festivaler eller restauranter i sikte saa jeg regner med at stress ikke alltid har skylda.. Uansett foler jeg meg bedre naa og det er altsaa ingen grunn til panikk eller sykehusinnleggelse helt enda. For ovrig kan jeg meddele til de som er interessert at jeg var litt skeptisk til aa bruke veldig mye tid paa de asiatiske toalettene i begynnelsen. Men etter idag finnes ikke lenger noen aversjon mot dem hos meg, tvert imot er de faktisk ganske praktiske og funker til forskjellig bruk.

Vel. imorgen er det nyttaarsaften og her planlegges beachparty i stor stil. Buffet, baal og fyrverkeri. To be continued...

Sol, sjo og strand. Endelig!

RANONG. Endelig ute av Bangkok. Puh..! Har vaert paa det flytende marked i Damnoen Saduak, som desverre begynner aa likne en flytende turistfelle. Men, vi kjorte ihvertfall rundt med longtail baat og kjopte overprisede kokoskaker og frukt. Hele dagen igaar kjorte vi buss for aa komme sorover. Endte opp i Ranong ved elleve tiden og naa sitter vi aa venter paa baat til Koh Phayam. Sol, sjo og strender. Endelig!

Lenge leve Kongen!

BANGKOK. Man detter liksom litt uttpaa i Bangkok. Byen er alt det Hong Kong ikke er. Kaotisk, skitten, folksom og levende. Mari og jeg har endt opp akkurat der vi sverget paa vi ikke skulle og feiret jul med akkurat saanne folk vi sverget paa vi ikke skulle mote...

Men, jeg er ikke blitt noen god venn med byen, antar at den er litt for kaotisk for meg som godt kan like bykart og rutetider. Men, i Bangkok er det definitivt goy - enten du vil det eller ikke!

Kongen er forresten den storste helten i byen. De feirer hans 60 aar paa tronen og hadde jeg vaert han hadde jeg blitt lei av aa se fjeset mitt smort opp paa store plakater over hele byen. Gull og glitter og feiring overalt og idag reiste Mari og jeg oss jommen meg for den thailandske nasjonalsangen ogsaa...

Og i morgen drar vi endelig sorover. Et skritt (en by) naermere strender og turkise hav.

Made in Hong Kong

HONG KONG. Det beste og det verste med Hong Kong? Shopping! Her kan du faa alt det du onsker deg i alle prisklasser. Det er ko utenfor Gucci butikkene og man kan faa fake Ipod til 300 kroner paa marked. Hele byen er bokstavelig talt et stort kjopesenter med innendors gangveier mellom et utallig antall sentre. Mari og jeg er jo ikke akkurat shopping fantaster saa etter noen timer paa marked kom vi tilbake med en liten bok hver og vondt i hodet.. Men oya har som kjent mye mer aa by paa. Vi bor paa Lantau Isl. hvor naturen raader. Det er bare en liten fergetur inn til byen, men den er milevis unna i sinn. Her er det bedagelig stemning, vi bor paa et hotell som hadde sin storhetstid paa 80 tallet og fjell og sjo beroliger et stresset sinn.

Hong Kong er ikke minst et knutepunkt i verden. Og det er ganske deilig aa kjenne paa folelsen av aa vaere saa midt i verden. Folelsen for Hong Kong kommer liksom snikende paa en. Husker du hvordan alt hadde "made in Hong Kong"-lapp paa for? Vel, videre til Bangkok i kveld, via Macau. Fang som vi skulle bo hos ditcha oss i siste oyeblikk, saa naa prover vi aa finne paa noe annet aa gjore naar vi kommer dit...

Stjerner over Kina

HONG KONG. Du vet den plutselige folelsen av lykke? I gaar fikk jeg lykke-folelsen hele tre ganger (om ikke fler), og det allerede paa min forste reisedag! Forst da jeg gikk inn paa toget (i Larvik.. takk, Christian!) og saa rimfrosne traer og aakre suse forbi mens taerne begynte aa tine og jeg tenkte, jeg skal ikke fryse igjen paa to maaneder. Yes! Ogsaa 10 000 meter over havet i Kina, jeg ligger aa slumrer i flysetet da jeg titter ut etter mange timers kjoring og jeg ser den klareste stjernehimmelen - det blir vanskelig aa beskrive. Her er jeg, tenkte jeg, 10 000 m. naermere de stjernene enn de fleste - og akkurat da; et stjerneskudd! Breathtaking kaller engelskmennene det; jeg vil kalle det breathgiving - som om hele meg bare fyltes med ny luft. Eller lykke. Og sist, men ikke minst da sola sto opp i det fjerne og vekket meg, mens the captain speaking over hoytaleren: "Vi gjor naa klar for landing inn til Hong Kong. Local arrivaltime is 08.00 am and the temperature is 20 celcius degrees. We wish you a pleasent stay".

Jeg skal til Asia

Om 17 dager bytter jeg ut regnstormer, liksomvinter og selveste jula i Norge med 25 grader, ferie og hvite sanddyner så langt øye rekker. Jeg drar til Asia! Målet med reisen er å sitte helt stille på en strand et sted mens jeg kikker utover havet og sipper til en drink fra en kokosnøtt. Å ha ingenting å gjøre og hele dagen å gjøre det på.

Mange sier at alle halve reisen ligger i planleggingen. Jeg slutter meg til de som mener det.. hva skal jeg pakke, hvilke vaksiner skal jeg ta, er passet mitt gyldig osv... Alle de praktiske tingene bør jo være på plass, men jeg må innrømme at det meste av min planlegging foregår på drømmenivå. Jeg har en stabel med bøker med glossy bilder av de nevnte sanddynene, av smilende mennesker, turkist hav og eksotisk mat. Og hver kveld er jeg på en av strendene sør i Thailand eller på tur ned Mekong eller så rir jeg på en elefant et sted eller besøker tigerreservat. Og nå kan jeg iallefall sitte med flybilletten i handa og tenke at der er jeg om 17 dager. For som oftest blir det med planleggingen. Jeg har cruiset på Nilen, gått fottur i Amazonas, vært i Sidney og tatt orientekspressen jeg. Men bare på drømmenivå. Som oftest blir det for dyrt, for liten tid eller så er jeg rett og slett lei hele reisemålet etter å ha planlagt og tenkt og lest så mye på det at det nesten kjennes ut som jeg faktisk har vært der. Kanskje er det riktig, som en eller annen har sagt, at ferien er den korte tiden mellom planlegging og minner, men jeg tror at selve reisen starter med drømmene!