Jeg skal til Asia

Om 17 dager bytter jeg ut regnstormer, liksomvinter og selveste jula i Norge med 25 grader, ferie og hvite sanddyner så langt øye rekker. Jeg drar til Asia! Målet med reisen er å sitte helt stille på en strand et sted mens jeg kikker utover havet og sipper til en drink fra en kokosnøtt. Å ha ingenting å gjøre og hele dagen å gjøre det på.

Mange sier at alle halve reisen ligger i planleggingen. Jeg slutter meg til de som mener det.. hva skal jeg pakke, hvilke vaksiner skal jeg ta, er passet mitt gyldig osv... Alle de praktiske tingene bør jo være på plass, men jeg må innrømme at det meste av min planlegging foregår på drømmenivå. Jeg har en stabel med bøker med glossy bilder av de nevnte sanddynene, av smilende mennesker, turkist hav og eksotisk mat. Og hver kveld er jeg på en av strendene sør i Thailand eller på tur ned Mekong eller så rir jeg på en elefant et sted eller besøker tigerreservat. Og nå kan jeg iallefall sitte med flybilletten i handa og tenke at der er jeg om 17 dager. For som oftest blir det med planleggingen. Jeg har cruiset på Nilen, gått fottur i Amazonas, vært i Sidney og tatt orientekspressen jeg. Men bare på drømmenivå. Som oftest blir det for dyrt, for liten tid eller så er jeg rett og slett lei hele reisemålet etter å ha planlagt og tenkt og lest så mye på det at det nesten kjennes ut som jeg faktisk har vært der. Kanskje er det riktig, som en eller annen har sagt, at ferien er den korte tiden mellom planlegging og minner, men jeg tror at selve reisen starter med drømmene!