- Fortsatt i KUALA LUMPUR.. Naa fikk jeg akkurat en SMS fra Eivind som venter paa meg i Manila. Han har blitt kastet ut av hotellet. Og jeg sitter her i et annet land uten fly.. dette begynner bra!!... Eivind; jeg gleder meg til resten av denne ferien! hehe..

booking og boarding

KUALA LUMPUR. Jeg booket et fly for lenge siden fra KL til Manila, printet ikke ut billetten for jeg tenkte jeg skulle spare den paa mailen slik jeg bruker aa gjore. I lopet av den lange tiden mellom booking og boarding glemte jeg faktisk naar (og hvor faktisk..) jeg skulle dra.. Ingen problem tenkte jeg og gikk paa nett for aa printe billett. Lett som en plett. Men billetten var ikke der. Saa jeg sjekket litt rundt paa nett og fant ut naar flyet som jeg trodde jeg skulle ta gikk. Tidlig paa morgenen dagen etter viste det seg, men jeg var ved godt mot. Stilte klokka og la meg til aa sove. Du vet jo hva som skjedde, selvfolgelig forsov jeg meg. Men ikke fordi jeg glemte klokka men fordi jeg ikke hadde stilt klokka.. Tidsforskjell mellom Kambodsja og her vet du. Saa en time forsinket, uten egentlig aa vite hvilket fly jeg skulle ta, tok jeg turen itl flyplassen. Det maatte jo gaa galt. Jovisst kunne de fortelle meg i informasjonen, jeg hadde billett til Manila men flyet gikk for en time siden..

Jeg var saa glad for at det bare var meg paa tur da. De jeg hra reist med har smertelig faatt oppleve at slikt skjer paa tur med meg, denne gangen hadde jeg iallefall bare meg selv aa staa til ansvar for.. Vel saa naa sitter jeg her da litt strandet i Kuala Lumpur, uten noen vei til retrett..
Jeg har bestilt frokost ogsaa sjekker jeg litt rundt paa nett da for aa prove aa finne en vei ut av knipa.. Men det ser nok ut til at det ikke ble noen dagstur til Kuala Lumpur likevel...
Tjo hei!

SIEM REAP/ANGKOR WAT. Saa viste det seg selvsagt at det ikke var saa vrst hos nordmennene. For det forste har jeg nesten ikke sett snurten av dem. Men, better yet, de hra gjesthus med svommebasseng, rene rom paa ordentlig og varmt vann (ikke lunka eller bare varmt naar det er sol!). Og de fikser alt man ber om. Vesten er ikke saa verst - og gresset er kanskje ikke alltid gronnere......

Jeg har vaert paa oppdagelsesferd i Angkor Wat. Leide en scooter m sjaafor og kjopte et tre dagers pass til verdens helligste tempel. Det er mye man kan si,. mye er sagt, men ingenting kan beskrive oyeblikket da man faar templene innenfor rekkevidde av oyet for forste gang. Les mer om oppdagelsene i Angkor - Les Porsgrunnsposten neste uke!! hehe..

En annen dag motte jeg Chat som hadde dagen fri fra restauranten han jobbet i. Vi tro sammen til en flytende landsby befolket mest av vietnamsere i Tonle Sap, innsjoen ved Siem Reap. Jeg fikk kjore baaten ut og sjaaforen av baaten syns jeg var saa flink at han overlot skuta til meg og satt seg til med en sixpack paa dekk.. Noe sjovett har jeg tydeligvis i blodet..
Den flytende landsbyen inneholdt alt hva en by inneholder. Skoler, butikker, kirke you name it.
Og vi flot igjennom, kjopte noen ol i butikken, snakket med locals, saa noen krokodiller og kjorte videre... Chat hadde det kanskje goyest av alle ettersom han var en fattiggutt fra byen og aldri hadde vaert ute i en baat for langt mindre til noen flytende by og etter at han i tillegg fikk smaken for sterkere saker gjorde han ikke noe annet aa smile og fnise helt til vi kom hjem igjen. Han hadde tydeligvis en slags lykkedag man sjelden opplever, du vet saann man har noen ganger naar rare og bra ting plutselig dukker opp paa rekke og rad i lopet av en dag. Chat, og jeg forovrig, var i flytende landsby, kjorte baat, laerte hverandre khmer og engelsk, saa et tempel som var bygget midt ute i en innsjo. Og jeg spanderte en middag, og enda mere ol, som kostet det han betalte i leie i lopet av en mnd. Super dag for Chat. Og meg.

Men naa er jeg klar til take off. Skal til Kuala Lumpur. Det var dit det billigste flyet gikk i transfer til Manila saa det er dit jeg skal. Aner ikke hva jeg skal der aa gjore..
Men det bilr sikkert bra. Skal vaere der bare en natt mens jeg venter paa neste fly.
Jeg reiser imorgen kl 0830. \

Og jeg drar ikke med lett hjerte. Jeg vil bli. Det er saa lett aa endre noe daarlig til noe bra her. Det er lett aa hjelpe og man vil hjelpe. Overalt er det volunteer muligheter og engelsklaere stillinger. Soren klype for returbilletten. og plikter. Hadde det ikke vaert for det hadde jeg blitt. Seriost. Saa mor og far ; dere kan takke billige tur/retur billetter for at dere faar se meg saa snart igjen... ;)


KAMBODSJA> du er kanskje ikke hva du engang var. Ribbet til skinnet og saar paa sinnet. Men meg har du kapret. Mitt hjerte brenner bare for deg.

SIEM REAP. Naa har jeg tilbrakt fem dager paa hotell med svommebasseng sammen med mange tykke middelaldrende tyskere. Det var ok for en bitteliten stund men rent bortsett fra svommebasseng og varmt vann var det ikke mye aa hente der. Jeg forsto alvoret i situasjonen da jeg som vanlig satt aa not solen skinne i fjeset mens jeg hadde en rykende fersk kaffekopp foran meg. Frokostbuffet, min yndlingstid paa dagen. (helt sant, uten tvil et garantert aldringstegn..). Der satt jeg altsaa fordypet i tanker om hva dagen skulle bringe med et aldri saa lite smil om munnen, da jeg plutselig, forbi hoyrostede kinesere ved nabobordet (med forferdelige bordvaner selvsagt) og de allerede nevnte tyskerne horte "Aah, nei gud altsaa, jeg er saa varm jeg..". Jeg satte kaffen i strupen. Inn kom et busslass med ferieglade nordmenn. Her var det altsaa bare aa evakuere, ingen tid aa miste. Smilet stivnet, jeg helte i meg kaffen, nikket mutt til kinesere og tyskere (som jeg med ett folte et slags tyst fellesskap med), kom meg forbi den vinterbleke gjengen, en haug med kofferter og blankissede Kenneth, guiden som skulle bo paa rom 1319 og som alltid var tilgjengelig om det skulle vaere noe. Jeg smaalop opp trappene, hjertet pumpet, jeg pakket, ikke et spor etter meg, sjekket ut og tok bussen til Siem Reap. Reddet!!... trodde jeg...

Som fra asken til ilden. Hadde ikke mer enn gaatt ut av bussen etter en 6 timers kjoretur med hardcore karaoke paa full guffe og en bestemor med en bilsyk unge i setet ved siden av for nordmennene var etter meg igjen. Telefonen ringer, det er gjestehuset jeg har booket meg inn paa, de har rotet til hentingen paa bussen, kan jeg ta en tuk-tuk dit? Jeg tuk-tuk'er til gjestehuset, som forovrig ligger nydelig og rolig til rett utenfor sentrum, har oppussede rom og bad med varmt vann og frokost inkludert, alt jeg onsker meg. Og hva er det jeg moter??? En blondine saa blond skal du lete lenge etter og hva er det hun sier: "Velkommen, Mette, er du norsk? Og det blir goy, ja det er mange nordmenn her naa!!". Ja, hun sier det paa norsk. Ikke bare det, paa skarrende sorlandsdialekt! Aah herregud... "Eehh..." svarer jeg tilbake i mangel paa noe annet, jeg er maallos. Jeg grafser til meg nokkelen, loper opp paa rommet jeg har faatt tildelt og naa maa jeg altsaa legge en slagplan. Ingenting har kommet opp saalangt. Jeg pakket rett og slett ut, dusjet og la paa dor...

KAMBODSJA

PHNOM PHEN. Naa er jeg i Kambodsja etter det som definitivt har vaert den kjipeste uka paa ferien saa langt. I Sukothai ble jeg som kjent syk, om det var mat eller utmattelse eller hva det var er usikkert, men noe var det hvertfall... Dro til Bangkok med nattbuss og spypose. Kom til Bangkok midt i natten og hadde ikke bestilt hotell, det er jo farlig aa vaere litt fore var ...., men heldig skal man vaere i uheldigeten og jeg traff gamle Chin, som var en slags hotellsjef. Han forbarmet seg over en stakkars sjel fra Norge og jeg fikk bo i en liten leilighet i hotellkomplekset. Han hadde utrolig nok ingen baktanker virket det som. Snill var han som kom med risgrot og bananer til frokost hver dag :) Etter tre dager hos Chin maatte jeg videre, visaet var iferd med aa ebbe ut og jeg maatte over grensen. Saa her er jeg altsaa. Her i Phnom Phen har jeg tatt inn paa et bra hotell i vente paa aa bli bedre, har svomt i bassenget, lest og slikket sol og idag har sykdommen gitt seg helt! :)

Det forste man kan si om Kambodsja er at menneskene her er utrolig fine. De er ikke effektive og strukturerte og saann som Thaiene, men de prover liksom hele tiden.. Utrolig bra.
Det er trist at et land er saa tydelig merket av en forferdelig historie. Landet har blitt lemlestet flere ganger baade av utlendinger og sine egne, ikke rart det skriker etter hjelp. Phnom Phen er paa vei oppover sier folk jeg snakker med men veien til topps er tydeligvis lang. Katastrofen kunne ha skjedd igaar for alt jeg ser rundt meg.. Imorgen skal jeg til Rode Khmers skrekk-kammer av et museum, kan ikke si jeg gleder meg...

SUKOTHAI. Har dratt fra Mae Sot der jeg siste dagen besokte flyktningeleiren (den historien kan du lese i Porsgrunnsposten neste uke..). Er i Sukothai der det finnes en park med tempelruiner etc a la Angor Wat. Planen var at jeg skulle nyte en dag i bilfri park, ha picnic og kose meg for nattbuss til Bangkok. Vaaknet opp idag med magesyke. Saa idag har jeg ligget i parken som en annen uteligger og provd aa holde paa deg jeg har i magen. Naa er jeg paa internettkafe for aa drikke en cola, kanskje det hjelper? Jeg begynner aa bli ganske sliten naa, snart for gammel til dette kanskje?? Jeg har planer om aa finne et hotell i Bangkok med svommebasseng og folk som duller med meg, hvile der et par dager ogsaa dra til Kambodsja.. Vi faar se hvordan det blir... Visumet mitt gaar ut 21 januar saa jeg maa uansett ut av landet for den tid..

Mae Sot

MAE SOT. Har dratt fra Chang Mai med motvilje og klump i magen - Chang Mai er virkelig byen der man blir lenger enn man har planlagt slik det staar i alle boker om stedet.
Aarsaken? For var det kanskje naturen rundt og byen ble kalt Nordens Rose, men naa er byen like forurenset som andre steder i Thailand og fjellene i det fjerne sees ikke pga stov. Men det gjor ikke noe for det er ikke det man blir her for. Jeg vet ikke. Det er noe med stemningen; den er som intet annet sted og det var her jeg fikk folelsen av det virkelige Thailand. Munkene igjen.
I templet skrapet munkene av litt av overflaten og virkeligheten er ikke selvsagt ikke bra. jeg visste det fra for men allikevel kjennes det langt inni magen. Fattigdom, lengsler, den ene trqgiske historien etter den andre...

Reisen maa fortsette jeg drar med buss til Mae Sot. Jeg graater hele veien hit. I Mae Sot bor jeg hos en fransk familie og her er det fint og jeg har det bra; dog virkeligheten, den viser seg mer og mer ...

CHANG MAI. Tilbake igjen etter en lang fottur i fjellet. Har besokt landsbyer med stammefolk, ridd elefanter og raftet paa bambooflaater. Jeg var ganske langt nord, ca 70 km fra den burmesiske grensa paa det naermeste. Har ogsaa brukt noen dager i Chang Mai for aa besoke templer og snakke med munker.

Templer og munker
Aa snakke med munker er bra. De skaper ro og balanse. Men, jeg klarte selfolgelig aa rote det til ogsaa.. Jeg besokte munkene i et av de mange templene i Chang Mai. I templene kan man ha en slags munkchat, der man kan faa snakke med munkene. Og jeg skulle inn for aa faa litt ro og balanse i sinnet, hoere om buddhismen osv. Men, det hele tok paa en maate en helt annen retning enn det som var forventet. Jeg tror det startet med at de likte navnet mitt, som representerer "kindness" i Buddhismen. Ogsaa drakk vi bananshake og pratet om vaer og vind helt til samtalen hadde kommet saa langt at jeg hadde lovet bort baade meg selv og sostra mi til dem (sostre: dere faar sloss om det..). Og munkene satt og fneis og lo og dromte om aa vaere servitorer i Porsgrunn.. Den ene lille munken, som forovrig var han som satt aa snuste paa passet mitt (...) ga meg et lykkebaand paa turen... Saa naa flyr jeg altsaa rundt med et lyserosa baand paa armen og jeg har ikke samvittighet til aa ta det av heller...

Stammefolk
Vet ikke hva jeg skal skrive om aa besoke stammefolk. Det er en bitter sweet opplevelse. Det er som en jeg gikk sammen med paapekte: "Its like walking in someones driveway...". Paa en side er man jo velkommen, jeg lekte med barna i skolen og folk var interessert i snoen i Norge (et land de aldri hadde hort om forovrig..), men paa den annen side har man jo ikke noe der aa gjore, det blir liksom som aa gni vaar rikdom inn paa en maate, skjonner du??

Naa skal det sies at vi hadde det veldig hyggelig hos palang folket. Vi spiste middag og de kledde seg opp i stammedrakter og sang og spilte for oss. Etter at de var ferdig aa underholde sa dem "Now, you sing!". Forventningsfulle oyne skinte i stjernelyset.. Aa herregud! Alle vet jo hvor glad jeg er i aa synge (...) og der satt vi altsaa. Jeg, Matt fra New Zealand, Jackie fra Australia, Markus og Caroline fra Tyskland. Vi har ikke akkurat noen felles stammesang for aa si det mildt.. Men, det hele endte godt, det skal sies. Vi tok nemlig motet til oss og fant ut at sanger med bevegelse kunne bote for manglende musikalske evner. Saa der sto vi altsaa og sang "hode, skuldre,kne og taa" til stormende jubel.. Ekstranummer ble det og da vi sang "If you're happy and you know it shake your butt.." ble det liv i stammefolket og gamlemor og alle de andre shaket shaket og smilte og lo. Igjen og igjen. Og jeg sang av full hals...

CHANG MAI. Kokekurset i Phuket var kjempegoy og vi laerte og spiste (!) mange forskjellige retter inkl pad thai og curry. Akkurat ferdig med Michel Hollebecqs "Plattform", saa det var vanskelig for meg aa ikke se det hele i et sosiologisk perspektiv, men jeg glemte analysene til slutt og koste meg med maten for aa si det saann...

Vel, aa dra sorover for aa komme nordover viste seg naturlig nok aa vaere en daarlig plan. Flybillettene fra Phuket var stive og jeg ble derfor med Mari paa nattbuss til Bangkok. Det var billig og lite smertefullt, vi snorket hele veien dit. Naa har Mari dratt fra landet og jeg er tilbake alene i Chang Mai, en liten by i nord. Det er deilig aa vaere et sted hvor neonlys er ikke-eksisterende og bokhandlerne i overtall.. Sola skinner, det er ikke kaldt her som jeg fryktet, saa fortsatt i shorts og slippers. Idag skal jeg besoke templer og imorgen drar jeg enda nordover for aa besoke landsbyfolkene. Saa naa blir jeg borte fra nett og telefon en stund..

Vi drar til syden, til syden, til syden...

PHUKET. Nyttaarsaften gikk fint paa Koh Phayam. Hverken Mari eller jeg var i toppform saa kvelden ble relativt rolig, men fyrverkeri ble det og fine asiatiske lykter. Jeg slappet av noen dager i solen og naa er magen fit for fight igjen. Men, det er ingen hemmelighet at Shanga og altslags annet Thai ol, eller bare ol paa et generelt grunnlag, ikke er noe for meg og magen min..

Vel, Naa har vi dratt fra oya pga skyer og bedbugs. Mari ble desperat paa aa bli brun for hjemreise og hun hadde dessuten hundrevis (helt sant) bitt fra smaa lopper. Naa skjonner vi hvorfor det heter loppekasse. Meg derimot likte de ikke i det hele tatt..

Vi har naa endt opp i villeste sydenland. Vi har besokt svogeren til Hilde paa teateret, og kona hans, som bor paa Patong, og hva kan man si... Jeg skulle hit for aa samle energi, men denne plassen drar all energi ut av deg pga innholdsloshet, man blir lei paa verdens vegne paa et vis..
Det er et slags konsumerhelvete full av plastikk og jeg vet ikke hva. Mari summerte det ganske presist opp med tre smaa ord: dyrt, glorete og vulgaert. Vi visste det fra for, men hit er det altsaa egentlig bare aa la vaer aa dra om du ikke er forberedt paa aa likesaagodt vaere paa kanarioyene.

Vi dro hit for aa komme oss nordover paradoksalt nok.
Imorgen skal vi paa Thai-cooking-course paa sortuppen av oya ogsaa flakser vi herifraan...
Mot nord!